Tur Team Svogers. Drammen - Vennesla lørdag 2.juni 2007.

Med på turen: Øystein og jeg (Ken Vidar).

Løypa: Drammen – Sande – Over Hanekleiva – Hof – Hvittingfoss – Svarstad – Steinsholt – Over heia til Siljan – Over heia til Skien – Drangedal – Bostrak – Over Gautefallheia ned til Treungen – Åmli – Dølemo – Vegusdal – Engesland – Vennesla.

Distanse: 318 km på 13 timer og 15 minutter med pauser.
Effektiv sykling: 12 timer 10 minutter som gir snittfart på 26 km/t.
Høydemeter syklet : ↑ 3700

Turen var opprinnelig planlagt fra Sandvika til Arendal, med kameraten Jan Eriksen (eks. svogers) som årlig sykler denne turen måtte dessverre melde forfall p.g.a. sykdom. Nå var jo togbillettene kjøpt, så jeg og Øystein ville ta denne turen med startsted Drammen. Med ei overnatting hos min far i Drammen var vi oppe kl.0500 lørdag morgen, gamle Sotkajærvi sto opp med oss og disket opp med frokost. Vi fikk smurt oss god niste og var klar på syklene kl 0600. Været var lettskyet og 8 grader, det var vått på veiene etter nattens regnvær.

Min far bor på Strømsø, så det bar rett opp 3.strøm terrasse opp til Fjell og over til Skoger. Her rotet vi litt med veivalget, men til de som vil prøve løypa, ta til venstre ved Skoger Kirke. Så sykler du ned mot motorveien og til høyre mot Klevjerhagen. Her sykler en i flotte omgivelser med lite trafikk. Første knutepunkt er Sande, her tok vi mot Hof og 1. utfordring Hanekleiva. Et sted som er godt kjent i media den siste tiden, Vegvesenet har visst laget huller i noen fjell som ikke er helt pålitelige. Vi kunne se hektisk aktivitet under oss en lørdag morgen når vi passerte tunnelåpningen. Når vi endelig når toppen, er det flat pedal ned til Hof. Vi skal snart oppdage at Jan`s beskrivelse av at løypa er veldig kupert, stemmer. Det skal nok vi to ”venndøler” få kjenne på kroppen etter hvert.

Etter Hof er neste knutepunkt Hvittingfoss, her er det bedre vei med større trafikk, men bilistene takler to morrafugler på sykkel bra. Bakkene er også slakere, helt til vi har passert Svartstad og kommer til Steinholt. 2. utfordring heia over til Siljan. Hanekleiva blir som peanøtter, begynner her allerede å kjenne bakkene i kroppen ”er jeg i så dårlig form”.

Nede i Siljan bærer det opp igjen, heia over til Skien, kaller dette 3.utfordring.

”Hva er det jeg har begitt meg ut på, jeg skal jo til Frankrike om litt over en måned. Der er det ikke bakker men fjell jeg skal sykle, huff.” Vi kommer frem til Skien etter 4 timer på sykkelen og drøyt 100 km, det er på tide med noe føde. Vi fyller flaskene på en bensinstasjon, spør om veien til Drangedal, sykler noen km og tar en rast i et buss- skur. Det kommer noen dråper mens vi spiser, men det stoppet når vi kom på sykkelen igjen. Til nå har det vært greitt sykkel vær, kunne tenkt meg noen grader varmere.

Nå beveger vi oss inn i ”Sputniks rike” nemlig Drangedal, som dere kanskje ser på et av bildene. Bygdas store sønn bor ei mil etter Drangedal, i krysset der vi svinger opp mot Gautefallheia, stedet heter vist Bostrak. Ja Gautefallheia 4. utfordring, her må også Øystein bekjenne at dette har vært tøft ” dette var godt å høre, trodde det bare var meg det var noe galt med”.

Øystein har en teori om at lite søvn og at Hovden-helga enda sitter i beina, kan være årsaken til kroppen ikke er med oss i dag.” - den kjøper jeg”.

Vi når til slutt toppen, har aldri vært på Gautefall, flott plass, med mange flotte hytter ”for de som har/hadde penger”. Nå kan vi trille i fritt fall ned til Treungen i noen vanvittige lange slake bakker ”dette hadde vært noe for Lorentzen” oppe i 70-80 km/t.

Vel nede i Treungen tar vi oss tid til et varmt måltid, på menyen står cheeseburger med pommes frites og det smaker fortreffelig.

Vi ringer hjem og forteller om den tunge turen til nå, jeg får tilbud om å bli hentet, men med melkesyra i halsen, svelger jeg tungt og takker nei ”det er jo nesten bare sletter hjem og så skal jeg sykle Styrkeprøven”.

Ved start Treungen møter vi kjentfolk fra sykkelmiljøet, dette er et godt tegn på at vi nærmer oss slutten. Så starter slettekjøring i motvind mot Åmli, vi bytter på å dra, det går så det griner, kroppen/beina begynner å fungere igjen. Vi holder høy snittfart nedover og tar en siste rast ved Dølemo. Temperaturen stiger jo lengre sør vi kommer, og vi sykler i ”kort -kort” resten av veien hjem. Det er som to nye gutter som sitter og trår di siste milene hjemover” tror slette-tråkke har løsnet litt på muskulaturen”. Vi passerer Vegusdal, Engesland og Vatnstrøm

” har en helt annen kropp, sliten men ikke tom”. Det går fort nedover Skjerkedalen, deilig å se skiltet ”Vennesla 6 km”. Endelig hjemme.

Hjemme i Bjørkelivegen: vi har snakket om at dette skal bli en årlig tur på sykkel, men jeg synes det var tøft, så vi får se. Øystein sier til neste år er alt er glemt, så ingenting er umulig og det finnes mange alternative ruter fra Drammen.

Vi er begge enige om dette har vært en flott tur, slitsom men en fin generalprøve før Styrkeprøven. Vi har også fått oppleve å ha det tungt i mange mil og dette er en nyttig erfaring å ha med seg, samt at ting kan endre seg underveis. Vi kunne begge ha syklet lengre uten problemer og det er ”tror jeg” er et godt tegn.

I dag søndag 3.juni, når jeg sitter og skriver dette, er beina og kroppen slettes ikke verst

 ”kanskje det er glemt allerede”. I morra er det ut på sykkelen igjen, tror jeg er klar for mitt store mål i år ”Den Store Styrkeprøven”.

Takk til Jan som initiativtaker til dette, du skal se at vi blir med neste år også, kanskje du også er med………………

En sykkelhilsen fra 

Øystein og Ken Vidar