|
Kolla grøna
toget……!
3 timer
til start og det høljer ned! Vi ligger nedpå og prøver å sove litt før
start, umulig. Vinden tar tak i bobilene og rugger dem kraftig sideveis.
Regnet høres ut som en haglstorm mot plasttaket. Dette lover ikke bra.
Starten skal gå klokka 23.48 og vi har 30 mil foran oss på sykkelsetet.
Angre, angre, at det går an å bli så dum å melde seg frivillig til noe
slikt…!
Nu æ nå
æ klar! Våkner av sjefens rimelige klare antydning om å få ræva i gir.
Lars Petter går rundt i bilen som i trance og leter etter skotrekk og
diverse andre hjelpemidler. Dævelen hoppe, det har sluttet å regne. Nå
gjelder det å være lur og kle seg for om det skal bli regn, eller om
oppholdsværet vil fortsette.
Alle
står på plassen mellom bobilene, det er 20 minutter til start. Vi er 4
som har avtalt å kjøre sammen, Lars Petter, Geir, Kjell Rune og jeg.
Sammen med den spreke gjengen er jeg glad vi har slagplanen klar: Inga
onødiga rykk! En viktig taktikk for å kunne gjennomføre Vättern med stil
i følge det svenske sykkeltidningen Kadens.
Nu går
vi! Sjefen er der igjen. Jeg tar en viktig avgjørelse og slenger den
røde regntøyjakka inn til Geir Schellhorn i den åpne bobildøra. Dette
kommer du til å angre på, sikkert. Men egentlig hadde jeg ikke noe valg,
lommene er overfylte med honning og loffestoff pakket i folie, Maxim og
Powerbarer, Extran. Regntøyjakka var det simpelt hen ikke plass til. Her
skal det drikkes hvert kvarter og spises hver halvtime.
God tur!
Som i en rus glir vi av gårde i en endeløs sverm av røde baklys i en
mørk sommernatt. Jeg ligger sist av oss fire og fokuserer på baklyset
til Geir. Lars Petter har tatt tet med Kjell Rune på hjul.
Uæææ!
Her går det unna. Mister jeg hjulet til Geir nå er jeg vekk. I en
blanding av angst og fryd biter jeg tennene sammen og konsentrerer meg
om å spare, spare, spare… Tross alt, det er 25 mil igjen. Vi suser forbi
damesykler med kurv, tandemsykler, tursyklister med bukseklemmer, Tom
Boonen og Medel Svensson. Passerer tettsteder hvor folk står langs veien
og kombinerer det å være publikum – og å stå i diskotek-kø. Stemningen
er høy og jeg skjønner at rykkene til Lars Petter er høyst nødvendiga.
Taktikken holder.
Det gryr
av dag! Vi har vært innom en matstasjon og tømt tanker og fylt tanker –
og sykler videre i egne tanker. Mine tanker kretser omkring tilbakelagte
distanser og distanser som må tilbakelegges for å komme gjennom 30 mil.
Til nå har jeg hatt en søndagslangtur på 10 mil og er på vei til å
fullføre en Colorline tour. Etter dette er det kun en runde rundt
Oggevatn, inkludert Ålefjær, igjen. Dette går. Vi sliter litt med plager
som kommer og går, ømme knær, stive nakker, men holder koken, tar vår
tørn foran og holder farten oppe. Mørke tanker forsvinner i takt med
sola som stiger og gir et ørlite håp om varme.
Kolla
grøna toget! Vi blir lagt merke til. En dame i gjengen vi nettopp
passerte peker og roper. De grønne draktene våre lyser opp i morgensola.
Kan levende forstille meg hvor vakkert syn det må være der vi fire
ligger som en glinsende grønn perlerad. Oppmuntrende tilrop og følelse
av samhold gir oss ekstra krefter. 10 mil igjen og ingen har passert oss
så langt i rittet, og de vi passerer har lavere og lavere startnumre. Vi
ligger an til en sluttid på 10timer og 30 minutter. Ikke dårlig.
Se lyst
på det! Jeg husker Pers tips for å komme gjennom de drepende
langspinning timene i vinter. Husk teknikken, utnytt alle muskler i
bena, slapp av i overkroppen. Vi har vært innom siste matstasjon og
gjort det nødvendige – og kvittet oss med unødig tøy. Åh, det var deilig
å kjenne vinden legge legghårene horisontalt – nå nyter vi turen
faktisk.
Vi tar
siste stykket rolig! Ny taktikk. Vi er blitt enige om å kjøre jevnt og
rolig den siste biten. Nå tar vi kortere drag hver, 2 min og tilbake som
siste vogn i toget. Det går faktisk så rolig at vi kjører inn 15
minutter og passerer målstreken i 40 km/t… Slutt tid 10 timer og 15
minutter. Den synlige premien for å ha gjennomført Vättern er en medalje
rundt halsen, en bolle pasta i venstre hånd og en halvliter mellanøl i
høyre. Livet er herlig. Takk Geir, Kjell Rune og Lars Petter!!
Etter en
dusj og ett par Carlsberg sovner jeg på madrassen utenfor bobilene våre
og ligger der helt til jeg blir våknet av: I da hadd æ gode ben, æ ska
være me te nest år og da ska æ fan’ mæ sykl under 10 timma! (Ny duell på
gang….?) Sjefen er på plass igjen uten synlige skader.
Gratulerer! Wenche og gjengen klarte det også. Ufattelig høy stemning,
ingen tekniske problemer, ingen skader. Alle kom gjennom årets
utfordring.
Hilsen
Frode Jensen, 50 år og førstegangslangtursyklist |
