Birken
Da var det også unnagjort,og nervene kan på ny få seg en liten roligere periode. Utstyr skal tunes, vekt skal skrelles vekk, dekk skal vurderes og lufttrykk må stemme. Heldigvis var testing og justering ferdig forrige helg, for mandag startet en brist i ribbeina å lage trøbbel. Men etter tre dager hos kiropraktor og taping drog jeg mot Rena har jo tross alt fått plass og betalt for morroa. Det ble madrass overnatting i Rena leir, sammen med en som snorkepustet og en som jeg trodde var døende, men det vist var bare hans måte å lage lyd på når han sov, irriterende for meg!!

Men plutselig stod jeg på startstreken i pulje 5 med gel på lomma og Ibux i magen, pulsen steg. Startskuddet gikk og jeg var allerede langt bak, så her var det bare å dra til litt. Rett ved Skramstadsetra gikk feltets første velt, jeg stoppet 10 cm foran en fyr i veien. Fikk fort opp farten igjen og lå greit i feltet til vi plutselig skulle ned en bratt steinete bakke, det hadde jeg glemt. Så da var det bare å holde seg fast i styret der jeg for sammen med steiner, røtter og andre gale ”syke”lister. Her tapte jeg dessverre litt til de beste i gruppa.

Heldigvis ble løypa mer lik det vi asfaltryttere er vant med og farten kunne presse opp. Ble litt uryddig i puljen min, så jeg stakk når det gikk litt oppover. Og sånn ble det frem mot Sjusjøen. Støtet meg opp i nye små puljer som dukket opp, jeg skulle jo rekke 3:15 skjemaet mitt J. De siste milene var vi en stor flokk på ca 50 stykker, stort sett folk fra pulje 3 og 4. Når det gjelder dansing ned ballettbakken har jeg litt å gå på, men slapp i alle fall  unna luftige svev og splitthopp, ble ikke noe 360 heller.

I mål var jeg ganske bra fornøyd som fjerde beste fra pulje 5. Tiden 3:07:21 er forhåpentligvis i fare for å bli slått neste gang jeg stiller til start på Rena, hvem vet…

Om 3 uker er jeg på Sjusjøen igjen, denne gang med joggesko, og litt lavere snittfart J

Jan Egil

BIRKEN II
Æ har vært helt rolig foran Birken, som på Grenserittet, ingen prestasjonsangst.
Var heldig i mitt første Birkebeinerritt, fikk være med på et flott opplegg med National Oilwell.
Disse gutta kan virkelig arrangere turer, min svoger Frode hadde ordnet mæ plass.
Vi reiste til Rena med buss og henger på fredag morgen (rundt 40 stk). Overnattet på Skramstadsetra fredag til lørdag. Æ startet så sent som10.45 lørdag, så æ hadde god tid å se Jan Egil og Frode passere på morrakvisten, de hadde det travelt begge to. Ingen problem å plukke gutta, så de grønne draktene på lang avstand.  

Etterpå trillet æ ned de 11 km til startområde. På vei nedover løsnet sete, regnet med at dette var lett match å fikse. Men ble litt stressa etter å ha vært i servicebua og få denne løsningen ”setepinnen er ødelagt, ingenting å gjøre, du må ha en ny”. Regnet også med at dette var også var lett å ordne, men etter å ha vært på Messa og Sport 1, begynte tankene virkelig å svirre. ”Må bare starte og gjøre det beste ut av det”. Siste sjanse InterSport, og flaks hadde æ, de hadde 1 igjen. Jobbet som en helt med å få stilt inn sete og komme meg til start, dette kunne æ ha vært foruten.

Så står æ til start, tenker litt på hva de erfarne gutta har fortalt ”skal du under 4 timer må du være på Skramstad på ca. 36 min”. Starten går og æ ligger midt i feltet, feltet strekker seg rask ut, ei pulje stikker med en gang, det nytter ikke henge på disse, må bare prøve finne rytmen. Æ vil ikke brenne for mye på de første 11 km. Passerer Skramstad på 42 min, føler at dette blir tungt, men jobber videre ”allerede 6 minutter etter skjema”.

Nå får æ pittesyn hvile. Så bærer det på skikkelig skautur eller rettere sagt spasertur i skogen ”utrolig kjipt parti” går i kø men det varer ikke lenge før det går oppover.. .. Bringbusetra passeres på 1.32 og æ kjenner at dette blir tungt, jobber og jobber, pulsen er stabil, over 150 hele tiden. Ved Kvarstad skjønner æ at det ikke blir noe utbetaling av noen bonus i år. Herr Sotkajærvi blir nok uten ”merket” denne gangen, 2.32 er tiden. Men æ sliter og jobber hele tiden. Veldig gøy å bli heiet fram, folk roper ”stå på Vennesla”, det gjør at enn klarer å holde motivasjonen opp.
Endelig den berømte Rosinbakken, den går forholdsvis greitt, mange slitne folk går opp bakken, men ikke mæ. Det vil æ ikke ha på CV.
Rett før Storåsen blir æ tilbud banan og konjakk, banan er greitt, men konjakken får vente til sesong avslutningen. Nu e æ j…….. sliten har ikke mye krefter igjen. Nu e det heldigvis slutt på bakkene og vi stuper nedover (Storåsen 3.34). Rundt 4.20 stuper a ned ballettbakken og inn på målområde, æ e ferdig med dagens kraftprøve, tiden 4.23.16 e ikke noe å skrive hjem om, men æ har fullført mitt første Birkebeinerritt.

Etter en dusj og mat å drikke reiser gjengen til Hamar der Grillmester Tor Henning Lien tilbereder Lammelår, det smaker helt fortreffelig. Etter overnatting på Vikingskipet motell bærer det hjem.
Jeg må til slutt få takke gjengen fra National at æ fikk være med, kjempe opplegg.
Dere er en flott gjeng å reise sammen med, det er bare å ringe om det blir ledige plasser neste år.
Neste år står æ nok til start på Rena og da skal æ klare merket.

KEN VIDAR

1. Jan Egil Strandberg        starter kl. 0720 startnummer: 1303
2. Frode Jensen                 starter kl. 0740 startnummer: 2030
3. Ken Vidar Sotkjærvi     starter kl. 1045  startnummer: 11009
4. Øyvind Svendsen          starter kl. 0800  startnummer: 2901
   Rittets hjemmeside se her >>
   Her er en fin link der man kan følge syklistene under løpet.
   http://www.birkebeiner.no/felles/resultat_frame.html

Grenserittet 2008.
Fin tur med mine svogere Frode Jensen og Øystein Fredriksen. Frode har syklet en del terrengritt og som alle ser av tiden hans ikke noen ”pingle” i dette gamet.

Rittet var en ny og positiv opplevelse for både Øystein og meg. En litt annen måte og sykle på, men uttrolig gøy.

Jeg startet nok alt for hardt ut fra Strømstad, de første milene var det mye opp og ned, inn og ut av skogen. Brukte nok for mye krefter på starten og fikk det veldig på slutten, det var her jeg hadde planer om å kjøre inn det tapte. Men hadde ikke noe å gi på de flate strekkene mot slutten.

Det var utrolig mye folk langs løypa som heiet oss frem, utrolig moro. Målgang ved festninga i Halden, første gang jeg har sett navnet mitt på ei lystavle ved passering av målstreken, utrolig flott arrangement.

Må bare få takke Per Yngvar for det gode dekkene han ordnet, samt flott service av sykkelen, den funket perfekt i gjørme og våt sand. Ingen uhell i Team Svogers alle tre kom helskinnet i gjennom.

Æ en nu veldig fornøyd, dette er mitt første terrengritt og det blir ikke det siste.

Til helgen har jeg invitert en gjeng på hytta, sykling hele helga (terreng). Oppdatering av dette kommer……

Ha ei fin uke

Mvh. Ken Vidar.